Språkrøkt på barneskolen

I tospråklige eller flerspråklige miljøer hvor det snakkes flere språk, er det vanlig å høre at folk blander språk og at to eller flere språk påvirker hverandre. Språklige konsekvenser kan gjenspeiles i uttaleformer, ordvalg og setningsoppbygging. I slike språkmiljøer er vanligvis mange to- eller flerspråklige, og de er godt kjent med å tenke på språklige konsekvenser (Helander 2016:222).

Samisk språk har vært og er fremdeles ett utsatt språk, da andre språk påvirker det samiske språket. Ofte blir samiske ord erstattet med norske eller engelske ord, og det preger både samisk uttale av ord og samiske uttrykk (Pope & Sárá 1998:68). For moderne gjenstander finnes det ikke alltid samiske ord, og da brukes ofte andre språklige ord (Utsi & Eira 2017:143). Enkelte ord er allerede innarbeidet i språket, og noen andre ord synes ikke å passe inn i språket vårt.

Språkrøkt er veiledning i språkbruk med visse anbefalinger og råd. (Vuolab-Lohi 2008 s. 3 - 6). Eksempelvis når det passer å si dahje eller vai, hvilke ord konstruksjoner som bør unngås, hvordan ordene bøyes etter ulike kasus, og når man skal bruke bestemte bøyninger. Det er mange faktorer som har med språkrøkt å gjøre. Blant annet kunnskap om feilord, fremmedord, låneord, ordform, passivbruk og setningsformer. (Pope & Sárá 1998:68). Språkrøkt er en del av både muntlig og skriftlig språk, for både når vi snakker og skriver, skal vi huske språkrådene.

Nordsamisk snakkes i ulike land. Dette innebærer at når man lager nye nordsamiske ord, blir de laget i forskjellige land og ut fra de forskjellige hovedspråkene. Uansett bør de nye ordene forstås av alle nordsamiskspråklige, uavhengig av hvilket land de bor i. I de tre landene er det også ulike nordsamiske dialekter, som bør tas hensyn til ved utvikling av nye ord og bruk av samisk ellers. I ulike dialekter kan et ord ha to ulike betydninger. For eksempel så betyr ordet “viša” at noe er flaut i Kautokeino området, mens i Karasjok området betyr det at man ikke orker å gjøre noe. Både buvru og suohkadas blir brukt om grøt, avhengig av hvor personen som snakket om grøt kommer fra. Ordet gielká brukes når man det er snakk om kjelke i Norge, mens i Finland brukes det om snøskuter (Vuolab-Lohi 2008 : s. 2). Sokker-ordet blir sagt både som suohkut, leasttut og guobát. Isskjøyter er luisttet på norsk side av sapmi, men i Finland sier man skeittát.